Eksponering vil innen fotografi si å utsette en digital bildesensor eller fotografisk film for lys i den hensikt å lage et bilde. Dette er den grunnleggende måten fotografering fungerer på. Varigheten av en eksponering er angitt med lukkertid mens blenderåpningen bestemmer lysmengden som skal passere gjennom objektivet. Blenderåpningen bestemmer hvor mye lys som skal slippes inn i det tidsrommet lukkeren er åpen. For å få et korrekt eksponert bilde, kreves det en god balanse mellom blenderåpning og lukkertid. For mye lys vil gi et overeksponert bilde, mens for lite lys vil føre til et undereksponert bilde.

Når en betrakter et bilde er det oftest de lyse områdene eller områder med høy kontrast, som øynene tiltrekkes mot. For å få disse områdene til å fremstå som korrekt eksponert er det derfor viktig å forstå kritikaliteten og funksjonsmåte for kameraets lysmåler og hvordan informasjonen fra denne kan brukes for å få et så godt eksponert bilde som mulig. Som flere andre tekniske finurligheter har forskjellige kamera sine særegenheter, deriblant er lysmåleren på M9 veldig sensitiv for punkt-belysning, så det anbefales å lære å kjenne sitt eget kamera i forskjellige lysforhold.

Artikkelbilde eksponering

Et godt eksponert bilde med detaljer i både skygge- og høylys områder

histogram

Det samme bilde fremstilt gjennom et histogram. Histogrammet viser at det er godt med informasjon i både skygge- og høyløs områder

 

Lysmåleren, hvordan fungerer den?
De aller fleste digitale kamera har flere innstillingsmuligheter for hvordan den innebygde lysmåleren skal måle lyset. De mest vanlige prinsippene ser du nedenfor (Det finnes flere varianter av disse, som eksempelvis Nikon`s «Highlight weighted metering» modus og Canon`s «Partial» modus, men vi holder oss til de tre i denne omgang)

metering

«Multi segment/evaluative» - lysmåleren lager en gjennomsnittsmåling av hele bildeflaten, men tar ekstra hensyn til spesielt lyse/mørke områder i bildeflaten. Dette er som regel standardinstillingen på nye kamera.
Med denne målemetoden vil kameraet måle lyset over hele motivet for å bestemme hvordan eksponeringen skal bli. Kameraet vil ta hensyn til hvor du har plassert fokuspunktet og vektlegge dette området litt mer enn de andre områdene i bildet, men det er altså et gjennomsnitt av hele motivet som brukes. Denne målemetoden fungerer godt ved generell fotografering i naturlig lys som er jevnt fordelt over bildeflaten.
«Spot» - lysmåleren måler kun lyset i et lite, avgrenset felt der du har plassert fokuspunktet ditt. Alt annet ignoreres, så dette er derfor den mest nøyaktige målingen. La oss si at du vil fotografere en stor fasade på en solrik dag der en dør er vidåpne. Selv om ytterveggen er godt opplyst, er den fortsatt veldig mørkt inne, og dør-området tar opp en stor del av scenen. Ved hjelp av punktmåling, sikter du med midtpunktet i søkeren ved døråpningen, foretar en lysmåling (og kanskje låser den), komponere bildet på nytt og tar bilde. Da vil du ende opp med en godt eksponert interiør og sannsynligvis blir fasaden noe overeksponert.
«Center-weighted» - lysforholdene i midten av motivet får større innvirkning enn lysforholdene i periferien. Denne metoden bruker et spesifikt område i midten av motivet. På mange kameramodeller kan du selv bestemme hvor mye utover senter som skal tas hensyn til. Dette blir altså ganske likt som spotmåling, forskjellen er bare at området som måles her er litt større og at det kun måles ut ifra senter av motivet uavhengig av hvilket fokuspunkt du har valgt.

 

Hvilke av disse målemetodene en skal bruke beror på personlige preferanser, ulike arbeidsmetoder, ulike motivtyper og ulike lysforhold. Her er det vanskelig å sett opp noen "regler". Å bruke "Sentrumsvektet" lysmåling vil kunne gi en relativt dramatisk annerledes eksponering enn "Gjennomsnitt" ved enkelte motivtyper/lysforhold. Selv synes jeg at «Evaluert måling» gir gode resultater i de fleste tilfeller, i hvert fall slik jeg fotograferer. Dette er derfor noe som man må lære seg gjennom prøving og feiling og jeg oppfordrer alle til å teste ut eget kamera på dette området.

Dersom kameraet står i et automatisk program vil automatikken, avhengig av hvilket eksponeringsprogram kameraet er satt til, i kameraet forsøke å finne en kombinasjon av blender, lukkertid og ISO som gir en eksponering der bildets totale luminans gir en normal grå flate. Med normal grå menes et bilde der histogrammet har en snittverdi på 128. Histogrammet viser et bildets luminans og strekker seg fra 0 (sort) til 255 (hvit), og snittet av det er 128.

Med kameraet i såkalt «Program-mode» tar kameraet kontroll på både blender-åpning og lukkertid; så, om en nå justerer blenderen vil lukkertiden automatisk bli justert for å opprettholde den samme eksponeringen. I blender-prioritert program er det brukeren som setter blender-verdien og automatikken i kameraet vil justere lukkertiden. I lukkertidsprioritert modus er det det motsatte. Dersom automatikken nå prøver å stille eksempelvis blender til en større blender enn det objektivet fysisk kan klare, så vil bildet bli undereksponert. Dette kan i så fall justeres med å øke ISO-verdien eller øke lukkertiden. Dersom Auto-ISO er aktivert vil kameraet alltid velge den laveste ISO-innstillingen innenfor et forhåndsvalg område for å opprettholde en lukkertid som er raskere enn en valgt verdi (eller ofte 1/ brennvidde i sekunder. Eksempel: med 50mm brennvidde gir 1/50s lukketid som lengste fornuftige lukkertid.

Dersom en tar bilder i manuell modus vil en måtte forholde seg til lysmåleren i kameraet og følge med på grafikken i søker eller bak på skjermen hvordan eksponeringen forløper seg.

Eksponerings kompensasjon
Eksponeringskompensasjon brukes når fotografen vet at kameraets automatiske beregning av eksponering vil gi et feil resultat. Hvis man har en spesielt lys flate enten i forgrunnen eller bakgrunnen av hovedmotivet, kan kameraets lysmåler bli lurt, slik at det kan være nødvendig å kompensere. Når en bruker eksponeringskompensasjon så flyttes 0-punktet på lysmålingen. Dersom en velger å bruke -1 EV eksponerings kompensasjon så vil altså automatikken trekke denne fra den kalkulerte eksponeringen før verdien vises.

 metering symbol

Dette symbolet viser kameraets lysmåler.
Når pilen er sentrert så er bildet korrekt eksponert i forhold til den valgte målemetoden.
Viser den -1 så er bildet undereksponert med ett trinn.

 

Histogram og «Exposure to the right»
Histogrammet er en kurve som viser fordelingen av lys i bildet. På bildebrikken mottar hver piksel en mengde lys som i et bilde på 8 bit defineres med en styrke fra 0 til 255. Lys-informasjonen fordeles i histogrammet, der verdien 0 (svart) ligger på venstre side, mens 255 (hvitt) er på høyresiden. Jo høyere søyle, desto flere piksler som tilsvarer denne verdien i bildet, er det. I utgangspunktet viser histogrammet den totale lysstyrken, men kan også stilles for å vise RGB-fargene: rød, grønn og blå. På denne måten kan en sjekke om det er eventuelle fargestikk i bildet.

I tillegg til histogrammet har de aller fleste kamera et annet nyttig verktøy, nemlig visning av sorte og hvite områder som blinkende flekker, ofte i blått og rødt. De blå feltene representerer områder som er undereksponert mens de røde viser de som er over-eksponert. Det anbefales igjen at man finner ut hvordan en kan veksle mellom disse verktøyene og hvordan de stilles inn. Sistnevnte visning kan ofte justeres med innslagspunkt for varsling av skygge og høylys. Nedenfor sees tre eksoneringer av det samme motivet henholdsis er eksponert 1 trinn for mørkt, korrekt eksponering og 1 trinn for lyst eksponert.

3 histogram

En moderne bildesensor har i dag et gitt dynamisk omfang som avgjør hvor lite eller hvor mye lys kameraet kan håndtere. Siden de digitale kameraene overtok for film har det vært snakk om mottoet «exposure to the right» eller eksponer mot høyre. Med dette menes at det er å foretrekke at en eksponerer slik at histogrammet har en balanse mot det lyset i bildet og at histogrammet gjerne er helt inntil, men ikke forbi høyre avgrensning. Grunnen til dette er at en ønsker å så mye informasjon i bildet vi kan få med så lite støy som mulig, og på grunn av bilde-sensorens oppbygning og virkemåte er det nettopp de lyse områdene som inneholder mest informasjon.

Et under-eksponert bilde kan lysnes under etterbehandlingen av bildet, men dette vil alltid tilføre støy i bildet da funksjonsjonsmåten for å lysne et bilde er å forsterker signalene som er lagret i RAW-dataene. Altså skal de svakeste signale forsterkes, de signalene som også har mest støy fra da bildet ble tatt. Ved å eksponere mot høyre side av histogrammet kan en altså maksimere bildekvaliteten ved at en unngår å tilføre støy i bildet, en får den beste fargenøyaktighet og ender totalt opp med et bedre utgangspunkt for videre redigering. Det er verdt å merke seg at denne problemstillingen er stort sett relatert til digitalkamera da et analogt kamera har en film som normalt responderer ikke-lineært på lys. De siste årene har det også vært en enorm utvikling av bilde-sensor teknologi som gjør det mulig å "grave frem" langt mer informasjon i RAW-formatet enn tidligere.