Fotografi er en permanent gjengivelse av det man ser. Underveis i den fotografiske prosessen støter vi på en rekke ord og begreper som for mange kan være uoveriktlige. I oversikten nedenfor finner du korte forklaringer til de aller viktigste begrepene:

 

A - B - C

Abstrakt

At et bilde er abstrakt, betyr at det ikke består av noen gjenkjennelige gjenstander eller skapninger. Abstrakte kunst eller bilder inneholder gjerne sterke farger og tydelige geometriske former.

AE-L (Auto Exposure Lock)

Auto Exposure Lock, dvs låsing av lysmåleren. Nyttig når du vil komponere bildet etter å ha målt lyset.

AE (Auto Exposure)

AE = Auto Exposure. Altså automatisk eksponering. Kameraet stiller inn lukker og/eller blender selv.

Les bruksanvisningen til kameraet ditt for å finne ut hvordan dette fungerer.

AF-L (Auto Focus Lock)

Auto Focus Lock, dvs låsing av fokus. Hvis du vil komponere bildet etter at du har fokusert.

AF-C, AF-S og AF-A

Dette er begreper som forteller om hvordan autofokusen jobber.

AF-C (Auto Focus - Continuous) er kontinuerlig følgefokus, altså prøver kameraet hele tiden å holde det objektet du fokuserer på i fokus så lenge autofokus er aktivt.

AF-S som fokusmodus betyr at kameraet fokuserer en gang, og deretter holder denne fokusavstanden

AF-A er en kombinasjon av disse ovenfor, som normalt starter som AF-S, men byttet til AF-C hvis motivet begynner å bevege seg

Apokromatisk objektiv


Et objektiv hvor de tre promærfargene samles i et og samme fokalplan. I et slikt objektiv er fargefeilene meget små, og en har eliminert den blå ringen som kan oppstå rundt lyssterke objekter. Apokromatiske objektiver sørger for å minimere kromatisk feilbrytning fordi spredningen av lyset er lav.

Asfærisk linse

På en asfærisk linse avviker de buede overflatene fra kuleformen. Dette gjøres for å korrigere optiske feil som oppstår i vanlige linser.

Asfæriske linser er vanskeligere å produsere, og var tidligere kun å finne i dyre kvalitetsobjektiver. 
Moderne materialer og produksjonsmetoder har gjort asfæriske linser tilgjengelige også i rimelige objektiver.

Batterigrep

Et batterigrep til digitale speilreflekskameraer inneholder plass til et ekstra batteri, slik at kameraets batterikapasitet dobles. Batterigrepet monteres vanligvis enkelt under kameraet, som regel med en skrue som går opp i stativfestet. Batterigrepet har gjerne også ekstra utløser, slik at kameraet enklere kan benyttes vertikalt.

Blender (Aperture)

For å eksponere et bilde korrekt har vi 3 innstillinger vi kan regulere: Blenderåpning, lukkertid og ISO.

Blenderåpningen er er objektivets »iris», og har til oppgave, sammen med lukkeren, å regulere den mengde lys som skal slippe inn til filmen/bildesensoren. Jo større hullet (også kalt lysåpningen) er, dess mer lys slippes igjennom objektivet. Det som for mange er forvirrende et større lysåpningen angis med et mindre blendertall. Grunnen til dette er at blenderen alltid leses som en brøk. La oss ta blender f/2.8 som eksempel. “f” står her for “focal length” eller “brennvidde” på norsk. Brennvidden er antall mm objektivet ditt er på. Så for å finne ut hvor stor lysåpning objektivet ditt har på en gitt blender, må du ta brennvidden og dele på blendertallet.

Om du stiller inn blender til f/2.8 på et 50mm objektiv, vil du finne ut at 50mm (f eller brennvidde) delt på 2.8 = 17,8mm. Altså vil lysåpningen i objektivet være 17,8mm på blender f/2.8. Med blender satt til 8 vil lysåpningen være 50mm/8=6,3mm. Når man ser på disse regnestykkene, skjønner man lettere logikken til hvorfor et lite blendertall gir en stor blenderåpning. Hver gang vi forflytter oss ett helt trinn opp eller ned på blenderskalaen (f/1.4 – f/2.0 – f/2.8 – f/4 – f/5.6 – f/8 – f/11 – f/16 –f/ 22), halveres eller fordobles mengden lys som passerer gjennom objektivet. Blender 11 slipper gjennom halvparten så sterkt lys som blender 8. Blender 5.6 slipper gjennom dobbelt så sterkt lys som blender 8.

Foruten å justere hvor mye lys som slippes inn på sensoren, kan du også bestemme hvor mye du vil ha i fokus ved å endre blenderen. Ved store blenderåpninger (små f/tall) vil du få liten dybdeskarpet, noe som er nyttig for å få bilder en uklar bakgrunn. Typisk for portretter eller makrobilder. Store blendertall (liten blenderåpning) gir større dybdeskarphet. Dette kan være nyttig med landskapsfoto der det ønskes stor dybdeskarphet.

Bildevinkel

Bildevinkel beskriver største dekningsvinkel for et objektiv. Måles i grader diagonalt over bildeplanet. F.eks har småformat 45mm ca 50 grader bildevinkel, mens 28mm har ca 75 grader bildevinkel.

Bokeh

Bokeh er et japansk uttrykk som refererer til områder som er ute av fokus i et fotografi. Begrenset dybdeskarphet benyttes som et fotografisk virkemiddel ved at man for eksempel gjør bakgrunnen, eller forgrunnen, i et fotografi uskarp for å fremheve hovedmotivet.

Et objektiv`s karakteristikk, valg av blender og avstand til bakgrunn er avgjørende for hvordan bokeh tegnes opp.

Bracketing

I fotosammenheng brukes gjerne uttrykket »Bracketing» om å helgardere seg under vanskelige lysforhold ved å ta flere eksponeringer. Typisk er: anbefalt eksponering, + 1.trinn overeksponering , og -1. trinn undereksponering.

Bracketing er vanlig å bruke for å lage HDR-bilder

Brennvidde

Brennvidden på et objektiv avgjør graden av forstørrelse på motivet som avbildes. Brennvidden på et objektiv er lik distansen mellom bildeplanet og et hull som avbilder fjerne små motiv på samme størrelse som det nevnte objektivet.

Et objektiv med en brennvidde lik den diagonale størrelsen på filmen eller billedsensoren kalles et normalobjektiv. For fullformat 35mm kameraer har et typisk normalobjektiv en brennvidde på 50mm.

Et objektiv med en brennvidde som er mindre enn dette kalles vanligvis et vidvinkelobjektiv, mens et objektiv med en betydelig større brennvidde vanligvis kalles telefotoobjektiv.

Bulb

Posisjon på lukkertidsvelgeren som muliggjør langtidseksponeringer. Virkemåte: Lukkeren er åpen så lenge utløserknappen på kameraet er nedtrykt.

Burn

Det motsatte av "Dodge". En teknikk ved eksponeringen av fotopapiret hvor en lar deler av papiret få mer lys. Dette gjør dette partiet av motivet mørkere. I dag gjøres dette digitalt med "Dodge & Burn" verktøy.

CCD Sensor

Charge Coupled Device bildesensor. En eldre type bildesensor for digitale kamera utviklet av Fujifilm. Er i dag mer eller mindre erstattet av CMOS-teknologi. I mange kretser hevdes det at CCD gir mer "analoge" fargertoninger enn CMOS.

CMOS Sensor

CMOS = Complementary Metal Oxide Semiconductor Integrert krets med lysfølsomme punkter. Benyttes bl.a. som bildesensor i digitale kameraer. Har i dag erstattet CCD-teknologien. Fordelen med CMOS i forhold til CCD er lavere strømforbruk og mulighet for sanntids bildestrøm (Live view)

CMYK

Fargesystem basert på fargene Cyan, Magenta, Yellow og Key (svart) I motsetning til RGB-fargemodellen, som brukes på dataskjermer, brukes CMYK til trykte medier. Pigmentene representerer energi som ikke er absorbert av en substans som f.eks. blekk eller maling (i motsetning til RGB som representerer energi utstrålt fra et lysende objekt)

D - E - F

DOF - Depth Of Field

Se "Dybdeskarphet"

DNG-filformat

Råfilformater (RAW) er en viktig del av arbeidsflyten for digitale fotografer fordi de tilbyr stor kontroll under den digitale fremkallingen, uten å forringe utgangspunktet. Når digitalkameraene kom på markedet fantes det mange forskjellige proprietær filsystem som bidro til at ikke alle råfilene fra de forskjellige produsentene kunne leses i de forskjellige type programvarer.

Løsningen på dette ble det såkalte "Digital Negative” formatet (forkortet DNG), utviklet av Adobe. Dette ble et offentlig tilgjengelig filformat for råfilene som ble opprettet i de forskjellige digitale kameraene.

Hundrevis av programvareprodusenter, f.eks. Apple og Google, har utviklet støtte for DNG. Og anerkjente kameraprodusenter som Leica, Casio, Ricoh, Samsung og Pentax, har introdusert kameraer som gir direkte støtte for DNG

Dodge

Det motsatte av "Burn". En teknikk ved eksponeringen av fotopapiret hvor en lar deler av papiret få mindre lys. Dette gjør dette partiet av motivet lysere. I dag gjøres dette digitalt med "Dodge & Burn" verktøy.

Diffraksjon

Bøyning av rettlinjede (lys)bølger ved passering av en hindring. I foto-verdenen er denne hindringen blender-lammelene i objektivet.

Diffraksjon er altså et fenomen der lys brytes som en bølge som passerer gjennom en spalte. Bølgen fortsetter ikke rett fram, men på sprer seg ut i en halvsirkel når den har kommet gjennom åpningen.

Når lyset har passert gjennom blenderen, avsetter den ikke lenger et lyspunkt der den treffer, men et sirkulært bølgemønster. Jo større denne skiven er (målt ved diameteren til den innerste mørke ringen), dess mindre skarpt blir bildet. Når skiven blir større enn pikslene i kameraet, vil du få synlig mindre skarpe bilder. Effekten avhenger kun av blenderåpning og lysets bølgelengde. Jo mindre blenderåpningen er, desto større blir skiven, og jo mindre skarpe blir bildene dine. De fleste objektiver er skarpest et sted i området f/4.0-f/8. Ved mindre blendere, begynner vi å se et fenomen som diffraksjon.

Dybdeskarphet

Dybdeskarphet (ofte forkortet DOF "Depth Of Field") er avhengig av hvilken blenderåpning man velger. Liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet, mens stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet. Se også "Blender"

Eksponering

Eksponering vil innen fotografi si å utsette en digital bildesensor eller fotografisk film for lys i den hensikt å lage et bilde. Dette er den grunnleggende måten fotografering fungerer på. Varigheten av en eksponering er angitt ved lukkertid mens blenderen bestemmer lysmengden som skal passere gjennom objektivet.

Blenderåpningen bestemmer hvor mye lys som skal slippes inn i det tidsrommet lukkeren er åpen. For å få et korrekt eksponert bilde, kreves det en god balanse mellom blenderåpning og lukkertid. For mye lys vil gi et overeksponert bilde, mens for lite lys vil føre til et undereksponert bilde.

Filter

Et filter monteres som regel ytterst på objektivet. Enkelte ganger kan det også være en egen filterholder i objektivet. Med filter kan man oppnå forskjellige effekter i bildene, i form av sterkere kontrast, muligheten til å bruke lengre eksponeringstid, eller fjerning av refleksjoner. Ved riktig bruk kan de i mange tilfeller gjøre etterarbeidet enklere. De vanligste filterene er ND (Natural Densety) filter, Polariseringsfilter og UV-filter

G - H - I

ISO-verdi

For å utvide kameraets virkeområde kan bildebrikkens følsomhet for lys endres og justeres. Ved å øke følsomheten (velge høyere ISO-verdi) blir eksponeringen riktig selv om vi slipper inn en mindre mengde lys. Eksponeringen er derfor en funksjon av lysfølsomhet, blender og lukker (Se Eksponering)

GAS

GAS - "Gear Acquisition Syndrome" betyr noe slik som "utstyrs-hysteri" på morsmålet. Det er svært utbredt i miljøet. Dessverre. Jeg har ikke lyst til å ha det begrepet i min ordliste, rett og slett fordi jeg synes det er en helt tullete utvikling vi ser om dagen. Tullete, fordi vi på opptaks-siden sitter vi med kamera med uendelige mange muligheter og funksjoner,- de tar snart bilder helt av seg selv. Mens, vi på betraktningssiden sitter å ser på bildene på bittesmå mobiltelefoner aller helst gjennom Instagram og Facebook. Det er en ubalanse i systemet. Jeg vet ikke hva det motsatte av "GAS" blir? Kanskje noe slikt som "treg gammel mann"..... Selv velger jeg å putte meg inn i den båsen da alt jeg har i kamerabaggen er mer en 5 år gammelt. Mitt råd er at man kjøper et kamera som virker, og som man synes det er morsomt å fotografere med. Da kommer de virkelig gode bildene etterhvert.

Gråfilter

For å kunne bruke liten dybdeskarphet (stor blender) i mye lys kan man bruke et gråfilter for å stenge noe av lyset ute. I kombinasjon med lavest mulig ISO er det dermed mulig å bruke stor blenderåpning også midt på dagen.

High-key

High-key brukes som betegnelse på bilder som er lyse i tonene

HDR

HDR står for "High Dynamic Range." Innen fotografering er dette en måte å fange detaljene i de mørkeste og lyseste elementene i et bilde. Det innebærer at man tar flere eksponeringer av samme motiv, og deretter kombineres bildene slik at det endelige bildet inneholder de beste elementene fra hvert av dem.

Hvitbalanse

Hvitbalanse er et begrep i fargefotografering som gjelder tilpasninger i kameraet for belysningas fargetemperatur.

Vanlig dagslys har en helt annen farge enn for eksempel lys fra lyspærer som vi bruker innendørs. Derfor vil et hvitt ark som vi ser på i lyset fra en lyspære ha mer gul farge enn hvis vi ser på det samme arket utendørs i dagslys. Når vi ikke legger så godt merke til dette er det fordi hjernen vår korrigerer for fargeforskjellen slik at vi oppfatter arket som helt hvitt i flere typer lys. Ved å justere hvitbalansen kan man korrigerer fargene slik at de blir mest mulig naturlige ut fra den type lys som kameraet filmer i.

J - K - L

JPEG / JPG

JPEG bildeformat. Et digitalt bildeformat som benytter en kraftig komprimeringsalgoritme som kan gi svært liten filstørrelse. Ulempen er at det samtidig skapes kraftige forvrengninger i bildet. Disse blir mer fremtredende på bilder med store sammenhengende områder med små kontraster.

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk aberrasjon, eller fargeavvik kommer av kameralinsens manglende evne til å fokusere de ulike bølgelengdene (ulike farger) likt, for lyset som faller på bilde-sensoren. Avviket eksisterer ikke i linsas sentrum fordi der ikke er noen avbøyning, men vil øke noe med avstanden fra sentrum. For faste linser er det ikke noe stort problem, men å produsere zoomlinser uten denne feilen er vanskelig, og ikke minst kostbart.

Kromatisk aberrasjon opptrer på mørke kanter i motivet mot sterkt lys, f.eks. motlys fra lys himmel. Kantene har en rand med rødt eller blå/fiolett skjær. Dette vises nesten ikke på bildet med første blikk, men kommer først til syne når man forstørrer opp bildet. På store utskrifter virker dette skjemmende.

Leica


Leitz Camera er oppfinneren av småbilde-kameraet (35mm film). Serieproduksjon fra 1920-tallet av små, kompakte kameraer som brukte 135mm film fra kino-film.

Leica var tidlig ute med utskiftbar optikk, målsøker-fokusering og rammesøker med automatisk stilte lysrammer etter brennvidde.

Leica M-serie har vært omtrent uforandret siden første M3 i 1954. M8 var det første digitale kameraet i M-serien. S-serien er digitalt speilrefleks i mellomformat størrelse, der S-seriens objektiver er kjente for særs god optisk kvalitet.

Lukkertid

Lukkertiden kalles også eksponeringstid (å eksponere betyr å ”utsette for lys”). Bruker du lang lukkertid, kan bildet bli uskarpt fordi du ikke klarer å holde kameraet helt rolig i fotograferingsøyeblikket eller ved at motivet beveger seg.

Lysmåling

De aller fleste digitale kamera har flere innstillingsmuligheter for hvordan lysmåleren skal måle lyset. De mest vanlige er: Gjennomsnitt (av hele motivet), Evaluert (lysmåleren tar ekstra hensyn til spesielt lyse/mørke områder), Sentrumsvektet (lysforholdene i midten av motivet får større innvirkning enn lysforholdene i periferien) og Spot (lysmåleren måler kun lyset i et lite, avgrenset felt i midten av motivet).

Hvilke av disse man skal bruke beror på personlige preferanser, ulike arbeidsmetoder, ulike motivtyper og ulike lysforhold. Her er det vanskelig å sett opp noen "regler". Å bruke "Sentrumsvektet" lysmåling vil kunne gi en relativt dramatisk annerledes eksponering enn "Gjennomsnitt" ved enkelte motivtyper/lysforhold. Selv synes jeg at Evaluert gir gode resultater i de fleste tilfeller, i hvert fall slik jeg fotograferer. Dette er derfor noe som man må lære seg gjennom prøving og feiling og jeg oppfordrer alle til å teste ut eget kamera på dette området.

M - N - O

Makroobjektiv

Den klassiske definisjonen på et makroobjektiv er et objektiv med et største forstørrelsesforhold på minst 1:1, eller 1x på objektivspråk.

Dette betyr at et motiv kan gjengis i sin naturlige størrelse på kameraets sensor: En gjenstand på 10 mm kan projiseres på sensoren som et bilde på 10 mm når objektivet er nære nok motivet. Et største forstørrelsesforhold på 1:2, eller 0,5x, betyr at den samme gjenstanden på 10 mm blir projisert på sensoren som et bilde på 5 mm, altså halvparten av den naturlige størrelsen.

Megapiksler

Megapiksler er det anntall bildepunkter et bilde består av i millioner. Vanlige digitalkameraer har fra 12 til 50 megapiksler, eller 5 millioner til 50 millioner bildepunkter.

Mellomformat

I motsetning til hva navnet tilsier så har et mellomformat kamera en betydelig større bildesensor enn fullformat.

Betegnelsen mellomformat beskriver et bildeformat som størrelsesmessig ligger mellom småformat og storformat. Typisk mellomformat-størrelse var 6 x 4,5 cm og filmen ble kalt 120-film. I digitalverdenen har de fleste mellomformatbildebrikkene en størrelse på 33x45mm eller mer.

En gammeldags filmrute på 35 x 24 mm er i dag det som kalles fullformat størrelse. Ganske forvirrende, men fullformat betyr altså at bildebrikken fyller helt ut de nevnte 35mm bredde og er ikke «crop»-størrelse som APS-C, DX, APS-H osv... er eksempler på. I gamledager ble 35mm kalt for småformat og det er forstårlig at det er mer spennende å markedsføre det positive ordet «fullformat» fremfor det mindre spennende ordet «småformat».

Mellomring

Ekstrautstyr som monteres mellom objektiv og kamerahus til bruk ved makrofotografering. Gjør at nærgrensen flyttes nærmere kamera.

Micro Four-thirds (MFT)

Four-thirds eller 4/3 systemet ble utviklet med den hensikt å ha en standard som sikret kompabilitet mellom de forskjellige produsentene av kamerahus og objektiv.

4/3 referer til både bildeformatet som er 4:3, i motsetning til normalt DSLR som er 3:2 og til sensorstørrelsen som henger sammen med rørteknologi og film på 50-tallet. Til å begynne med var 4/3 systemet basert på speilreflekskamera med en definert avstand på 40mm mellom bildesensor og objektiv innfestingen.

Etter at speilløse systemer ble mer og mer vanlig så kunne man krympe selve kamerahuset slik at en ny standard kom på banen, Micro Four-Thirds, med bare 20mm mellom sensor og objektiv innfesting. Nyttig å vite er at crop-factor er 2. Altså vil et objektiv med 25mm brennvidde på et 4/3 kamera tilsvare det samme utsnittet du får med 50mm på fullformat.

Mirror lock-up


Låsing av speil (i speilrefleks kameraer) i øvre posisjon. Nyttig funksjon ved fotografering der man benytter seg av forholdsvis lang lukkertid. Hensikten er å redusere vibrasjonene fra speilet som vippes opp. Verdt å vite er at du ikke kan se gjennom søkeren når du bruker mirror lock-up.

Multieksponering


Når samme sted på filmen blir eksponert flere ganger. Mye brukt som spesialeffekt og i kunstfotografering

Naturfotograf


En naturfotograf er en person med særegen interresse for selvpining. Bærer frivillig mange kilo med fotoutstyr gjennom alt som kan defineres som natur, i all slags vær.

ND-filter


ND står for »Neutral Density». Filterets fungsjon er å redusere mengden lys som når bildesensoren. Dette for å kunna ta bilder med større blenderåpning, eller lengre eksponeringer. Kalles også gråfilter.

Objektiv

Mange brukes betegnelsen linse i samme betydning, men en linse er strengt tatt en komponent i et objektiv.

Overeksponert

Et bilde som er overeksponert har fått for mye lys inn på bildesensoren. Et overeksponert bilde fremstår som lyst og er det motsatte av å være undereksponert.

P - Q - R

Panorama

Med et panoramabilde menes et bilde med høyt aspektforhold eller vid skjermavbilde. Panoramabilder er spesielt passende for landskaper, hvor mye landskap blir sett ved et blikk.

Panorering


Følge et motiv i bevegelse med kameraet mens bildet tas.

Pinhole-fotografering

Såkalt pinhole-fotografering er en av de eldste og mest primitive formene for fotografering, og krever hovedsakelig bare en lystett boks, et hull som skal slippe inn lyset og noe som kan fange eksponeringen.

Rangefinder

"Rangefinder", eller målsøker på norsk. Et rangefinder-kamera er et kamera der man ikke ''ser'' gjennom objektivet når man skal ta et bilde. Man kan si at man sikter slik som på et. I motsetning til et speilreflekskamera der et sofistikert system av speil og prismer sørger for at man ser direkte gjennom linsen.

Fordelen med et målsøkerkamera er at de som oftest er mindre, enklere oppbygd og mer robuste. Dessuten er søkren betraktelig lysere enn på et speilrefleks kamera.

RAW format

RAW er egentlig ikke et filformat, da det finnes omtrent like mange RAW-formater som det finnes kamera-produsenter. RAW er system som benyttes for å lagre informasjonen fra sensoren i kameraet, uten at kameraet gjør noe etterbehandling av bildet.

S - T - U

(D)SLR-kamera

SLR er en forkortelse av den engelske betegnelsen "Single Lens Reflex". "D"-en i begynnelsen forteller at det er et digitalt kamera det vises til. På norsk blir "SLR" det kalt speilrefleks. Navnet kommer av konstruksjonen, som består av et speil bak objektivet som »sender» det innkommende lyset til søkeren – om enn ikke direke. Takket være denne konstruksjonen kan fotografen se det faktiske bildeutsnittet i søkeren på alle avstander, noe som ikke er mulig med en vanlig gjennomsiktssøker – den typen som er så utbredt på kompaktkameraene.

På grunn av speilets plassering foran bildesensoren må det vippes unna før eksponeringen, og dette fører til at speilreflekser ikke blir like kompakte og dessuten mer kompliserte og derfor dyrere å produsere enn kompaktkameraene.

Småformat

Småbildeformat brukes av og til som betegnelse på 135 film (24x36mm negativstørrelse), jf. mellomformat og storformat

Sonesystem

Sonesystemet er et vitenskapelig system for å gi full kontroll over lysmåling, eksponering og filmframkalling. Systemet ble i sin tid utviklet av Ansel Adams som et instrument for å overføra hans subjektive opplevelser av et motiv til det ferdige fotografiet.

Tilt & Shift

Med et "Tilt & shift"-objektiv er det mulig å manipulere retningen på skarphetsplanet slik at det ikke er parallelt med bildebrikken.

Undereksponert

Et bilde som er undereksponert er eksponert for lite, enten ved for liten blender, eller for kort lukkertid, eller begge deler. Et undereksponert bilde fremstår som mørkt og er det motsatte av et bilde som er overeksponert.

V - W - X - Y - Z

Vertikalgrep


En ekstra modul som festes til undersiden av kameraer for enklere å kunne ta vertikale bilder. Modulen inneholder som regel egne batterier som gir økt batteritid og noen ganger også høyere skuddhastighet.

Kalles også batterigrep

Vidvinkel

Et objektiv med kort brenvidde kalles vidvinkel. En vidvinkel har altså stor billedvinkel.

Vignettering

Vignettering betegner en gradvis formørkning ut fra sentrum av et fotografi. Naturlig vignettering skyldes optiske og mekaniske svakheter i optikken, i tillegg til pikselvignettering ved digitalfotografering. Vignettering er ofte en uønsket effekt, men kan også brukes som et virkemiddel for å lede blikket mot sentrum av fotografiet.

Zoom-objektiver

Objektiver med variabel brennvidde kalles et zoom-objektiv