Et skarpt bilde har motivet i fokus med rene linjer og tydelige detaljer. Det å produsere skarpe og detaljerte bilder er som oftest et resultat av å være godt kjent med det utstyret man benytter kombinert med god teknikk. Kvaliteten på optikk og kamera har selvfølgelig også en betydning. Oppskarping av bildet gjort i etterbehandling har jeg utelatt å beskrive her, da det er begrenset hva man kan få til dersom bildet i utgangspunktet er uskarpt eller slørete.

Det å ta et skarpt bilde handler i all hovedsak om å holde kameraet så stødig som overhodet mulig kombinert med riktig innstillinger på objektiv og kamera. Det må selvfølgelig skilles mellom uskarphet som resultat av at motivet er i bevegelse, uskarpe bilder som konsekvens av at kameraet beveger seg eller bilder som har fokus på feil sted. Mange bilder kler å ha litt bevegelses-uskarphet for å fremheve dynamikk og fart, som når man tar bilder av barn som leker eller biler som beveger seg. Men, det er få bilder som kler å være ute av fokus.

 

L1005682 1 2

Antonov An-2 inn for landing. Bildet er tatt med lukkertid på 1/750s@f/9,5


Skarpe og detaljerte bilder er summen av alle de små forbedringene en gjør. Man må tenke over hvilke innstillinger man skal ha for at objektivet skal yte sitt beste, lukkertiden er avgjørende og på ett tidspunkt når lukkertiden blir lang så må stativ tas i bruk. Noen objektiv og kamera har innebygget vibrasjonsdemping, en funksjon som kan være nyttig i enkelte situasjoner, selv om jeg stort sett alltid opplever at det er bedre å slå denne funksjonen av og heller jobbe med stativ eller kortere lukkertid kombinert med høyere ISO. Vibrasjonsdemping skal alltid være avslått når man benytter stativ da selve dempemekanismen kan gi vibrasjoner i kameraet.

Nedenfor har jeg samlet noen enkle tiltak som alle vil bidra til økt skarphet.

 

L1005956 1 3

100% detalj av bildet ovenfor. Ingen oppskarping er gjort.


 

1) Ta av alle filter på objektivet. Mange bruker UV-filter for å beskytte glasset på objektivet, men dette har også den sørgelige egenskapen at det fjerner noe av skarphet. Samtidig kan et slikt filter gjøre objektivet mer utsatt for uønskede lys-effekter og vignettering. Bruk heller motlysblenderen (lens hood) som faktisk er designet for å ta støt, samtidig sørge for at uønsket lys og optisk støy fra motlys holdes borte. Det er selvfølgelig stor forskjell på et L1003953filter til noen hundrelapper og ett til tusen, så skal du først ha et filter så kjøp noe skikkelig.

Mine objektiv har vært ute en "vinternatt før", men jeg har fortsatt tilgode å ripe opp ytterglasset på ett objektiv. Min tanke rundt det å ha et tynt (alle gode filter er tynne) UV-filter på utsiden av dyrinnkjøpte objektiv er at dersom dette filtre skulle knuse så vil glassbitene fra filteret være den aller største risikoen for å ripe opp ytterglasset på objektivet. Skal man først sette på et filter for å oppnå en spesiell effekt, eksempelvis ND-filter eller polaroid filter, så kjøp et anerkjent merke og fortrinnsvis et filter laget av glass og ikke plast/resin.

Nedenfor viser jeg forskjellen med og uten et B+W UV-filter fra Schneider Optics. Objektivet jeg har brukt denne gangen er Leica sitt Summicron 35mm f2 ASPH på en Leica M-E. Bildene vises i 100% forstørring av originalen som kan sees til venstre. Det skal nevnes at for å få den samme eksponeringen måtte jeg endre lukkertiden fra 1/4000 sekund til 1/3000 sekund når filteret sto på, til tross for at dette filteret er ekstremt tynt og av god kvalitet. Legg også merke til at måten bakgrunnen tegnes opp på også har endret seg,- nesten som om jeg har blendet ned ett par hakk. B+W regnes som et av de aller beste filteret for å beskytte objektivet, men etter denne enkle testen er også dette filteret lagt vekk i en skuff. Her deler det plass med flere andre filter som har blitt prøvd opp gjennom årene.

 

View the embedded image gallery online at:
http://photopia.no/artikler/47-skarpe-bilder#sigProIdc64f3549a4

 

2) Unngå å bruke minste eller største blender. Så å si alle objektiv er skarpest ett sted midt i mellom ytterpunktene, normalt er blender f/8 til f/11 det aller skarpeste området. Typisk for ett objektiv med største blender f/2,8 er at det er skarpere om det blendes ned ett blendertrinn, til f/4. Det finnes unntak så bli kjent med de objektivene du har. Dette må ikke forveksles med dybdeskarphet som er hvor stor andel av bildet som er i fokus. Dersom du fotograferer med minste blenderåpning, eksempelvis f/22, vil du oppleve å få et mer uskarpt resultat enn om du benytter blender f/11. Det skyldes en effekt kalt diffraksjonseffekten som fører til at totalskarpheten blir dårligere som et resultat av at når lys passerer en kant (i et objektiv representert med blenderen) så fungerer kanten som en dyse som vil spre lyset.

View the embedded image gallery online at:
http://photopia.no/artikler/47-skarpe-bilder#sigProId4b4b8412ca

 

3) Juster blender og ISO bevisst for å unngå lukkertider som er vesentlig lengre enn 1/200 sekund derom du skal jobbe håndholdt. Med unntak at du ønsker effekten av at det du tar bilde av eller bakgrunnen er i bevegelse. Når det kommer til lukkertiden så finnes det en gammel tommelfinger-regel for hvor lang lukkertid man kan klare å håndholdte et vanlig kamera for fortsatt å oppnå skarpe biler. Man tar brennvidden og gjør den om til “1/brennvidde” lukkertid. Altså, med en 50mm klarer du å få skarpe bilder på 1/50 sekund. Går du til vidvinkel, en 24mm, så klarer du også å få ok skarpe bilder på 1/24 sekund. Mens et stort teleobjektiv med brennvidde på 200mm må du opp i 1/200 sekund for å få bildene helt skarpe. Jo større bildesensor kameraet har, dess raskere må lukkertiden være for å få skarpe bilder.

Sigurd1

Bil i fart der kameraet er panorert. Nikon D700 med den gode Nikon 14-24mm f/2,8. Lukkertid er 1/125 på blender f/8.


4) Bruk stativ! Det eneste som er værre enn å ikke ha stativ, er å ha et dårlig stativ. Tar du bilder på lang lukkertid uten stativ så er forventningen til krystallklare bilder begrenset. Men, med en gang kameraet står plassert på toppen av det nyinnkjøpte stativet er forhåpningene store og skuffelsen desto større når bildene som lastes ned er uskarpe som resultat av at ørsmå vibrasjoner har påvirket kameraet. Et godt stativ (og stativ-hode) koster mye penger, men det er helt vesentlig for å få skarpe bilder når lukkertiden blir lange. En kjent naturfotograf sier at han bruker stativ som gjerne koster like mye som selve kameraet. Kjøp gjerne et brukt stativ. Senter-søyle på stativet kan virke forlokkende, men er en ustødig konstruksjon som nesten aldri vil kunne brukes på lange lukkertider.

5) Pust riktig og velg riktig tidspunkt for å trykke på utløseren. Akkurat som en jeger skal du bruke riktig pusteteknikk og "fyre" av utløserknappen når du er i fasen mellom ut- og innpust. Stå foran speilet å observer hvordan objektivet beveger seg opp og ned mens du puster, og hvordan det stabiliserer seg i det du har pustet godt ut ut. (Er vi fortsatt jegere,- det har blitt skrevet litt om i artiklen "på rett sted til rett tid")


6) Ved lang lukkertid der kameraet står på stativ bør man bruke ekstern utløser eller selvutløser ("timer"). Og aller helst speillås ("Mirror-lock"). Jeg bruker stort sett selvutløser satt til 2-sekunder. Altså trykker jeg på utløser og det tar 2 sekund før bildet tas. Enda bedre er det å bruke fjernutløser sammen med speil-lås funksjonen. På min Leica S fungerer selvutløseren sammen med speil-lås.  I det jeg trykker på utløserknappen så slår speilet automatisk opp og etter to sekunder åpner gardin for eksponering. Speil og gardin lukkes samtidig når eksponering er ferdig. På denne måten minimeres vibrasjonene fra mekanikken som flytter på speilet å bidrar godt til å få skarpe bilder. Speilløse kamera har en fordel av å ha færre bevegelige deler.


7) Siste tips: Når du trykker på utløseren så er det best å trykke med flat finger fremfor å bøye fingertuppen.

 

 L1002894 2

"Dødens tjern"
Håndholdt - 70mm
1/125s@f/2,5 ISO400