Henry Cartier-Bresson, far til all “gate”-fotografering, mente Eugene Herrigel’s bok “Zen in the art of archery” burde være en obligatorisk bok for alle fotografer. Cartier-Bresson så en parallell mellom den mentale kapasiteten og styrke som kreves for å være en god bueskytter, til det å være en god fotograf. Han hadde kanskje rett, for fanger ikke vi også våre motiv ved å “skyte” de med vårt kamera? Altså må vi være på rett sted til rett tid, i tillegg må vi mestre teknikken.

En sportsfotograf jakter motivene sine med et raskt kamera som eksponerer bilder i samme takt som et maskingevær. De fyrer løs med 10-12 bilder i sekundet, har avansert følgefokus og alskens moderne automatikk for å sikre at motivet blir fanget med riktig eksponering og fokus. Og når vi skal ta bilder av noe som krever at vi håndholder kamera på en optimistisk lang lukkertid, ja da bruker vi mange av de samme teknikkene som en jeger i forhold til det å stå støtt. Vi må puste riktig og være bevisst i forhold til hvordan vi håndterer utløserknappen for å unngå bevegelser som kan føre til uskarpe eksponeringer.

Kanskje vi fortsatt er jegere, vi har bare byttet ut den tradisjonelle buen og riflen med et digitalkamera?

L1008316

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/125s@f/8 ISO100

Den aller største fellesnevneren med jegeren er naturlig nok at man må være på rett sted, til rett tid. For å lage spektakulære bilder trenger vi spektakulært lys. Lokal kunnskap om området der vi fotograferer er derfor en stor fordel. Denne ettermiddagen i mars var vi oppe på Rydbjerg Knude fyr utenfor Løkken i Danmark. Et fyr som er dekket av store vandrende sanddyner og et sted som kan være en aldeles fantastisk skue i det sola går ned i havet. Rudbjerg Knude fyr er et velkjent landemerke på Nord-Jylland som har måtte gi tapt for naturkrefter i form av enorme sandmasser som har begravet hele fyret. Det har opp gjennom tiden blitt gjort tiltak for å hindre at bygningsmassen skulle forsvinne i sanden, men nå er så å si alt begravet. Jeg husker jeg så fyret for godt og vel vel tyve år siden og da sto mesteparten av husene inntakte. Det blir nå sagt at fyret vil forsvinne i sand og hav innen år 2020.

Denne ettermiddagen var hele Løkken innhyllet i tett havtåke, så der oppe på fyret var det ikke stort å se. Kvelden før hadde vi vært på det samme stedet for å sondere hvordan kveldslyset falt over sanddynene,- det kan virkelig være vakkert. Denne ettermiddagen, med tyve meter sikt, var derfor en skuffelse da vi innså at det neppe ville bli noen gode bilder herfra i dag. På vei ned tok vi en liten pause og i løpet av noen få minutter står vi plutselig innhyllet i et fantastisk lys som oppstår i det havtåken forsiktig slipper taket slik at noen solstråler kan skinne gjennom. På få minutter er vår modell Rebecca igjen på plass opp ved fyret. Akkurat i tide.


L1008370

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/16 ISO100

I den store klare søkeren på Leica S blir man fort blendet i sterkt motlys. Et prøvebilde, sammen med histogram, viser at jeg er innenfor en fornuftig eksponering med blender f/16 og 1/250 sekund lukkertid. Jeg bruker alltid histogrammet sammen med visning av bilder på displayet bak kameraet for å ha kontroll på eksponeringen. Teknikken min er å eksponere mot det lyse, for så om nødvendig trekke ned eksponeringen i postprosesseringen av bildet. Dette gir fantastisk detaljerte skyggepartier, man må bare passe på at ikke de lyse partiene brenner ut. Slike områder gir seg til kjenne på histogrammet så jeg følger ekstra nøye med.

Alle disse bildene er tatt med Leica 120mm Summarit CS. Dette objektivet har jeg for det meste brukt til portrett og makro, og for hver gang jeg ser bildene der den er benyttet vokser det mer og mer innpå meg. Selv på full åpning er det fabelaktig skarpt, og det tegner bildene med slik kontrast og mikrodetaljer som gir bildene en helt spesiell karakter og følelse av dybde. Som alle de andre S-objektivene er også dette lite utsatt for uønsked strølys eller andre skjennerende effekter, selv i sterkt motlys. Brennvidden tilsvarer det samme utsnittet som et 96mm objektiv på fullformat sensor og passer således godt til portrett fotografering.

 

L1008355

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/9,5 ISO100

 

Jeg har vært på området rundt Rudbjerg Fyr mange ganger, stort sett en gang i året siden begynnelsen av 90-årene. Således har jeg fått med meg endringene med sanden som har sluket fyret og bygningsmassen. Etter at jeg begynte med fotografering har jeg også brukt området for å ta noen ettermiddags bilder i det solen går ned. Altså kjenner jeg “jaktmarkene” godt og hva slags lys jeg kan vente meg på dette stedet på denne årstiden.

Tilbake til boken jeg startet med innledningsvis. Forfatterren skriver at man må øve til man kommer til et stadie der man er forbi teknisk ferdighet, for så å utvikle videre det som ligger i underbevisstheten. Altså øve. Så øve enda mer. Øve helt til man når det stadie da bildene blir komponert av sinnets tanker og følelser. Først da kan resultatet bli vakkert for øyet og ikke bare hjernen. Harrigan skriver "den som har hundre mil å gå skal anse nitti som halveis av reisen". For min del fortsetter jeg å øve, samtidig eksperimentere da det er en lang vei igjen.

På vei ned fra Runbjerg Knude fyr går man forbi noen spennende områder og jeg syntes denne veien og inngjeringen kunne bli et bra motiv og avslutning for dagen. Bildet kan kanskje kalles "veien videre"?

 

L1008418

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/180s@f/2,8 ISO100