Denne utgaven av ”Bak scenen” omhandler et mer omfattende fotoprosjekt der jeg har dratt med meg en av de mer aktive medlemmene i den lokale fotoklubben, Leif Andersen. Sammen har vi funnet den gode tonen og dette prosjektet viser også at samarbeide kan være nyttig og en gøyal måte for å komme frem til de bildene man ønsker. Leif er sønn av en fisker, har bodd på fyr i 10 år, noe som har gitt han en stor kunnskap og forkjærlighet for vind, vær og spesielt havet. Fotoredskapen har vært speilreflekskamera fra både Nikon og Canon, nå er det en 5D II som ligger i fotobagen. I tillegg til å ta gode bilder, er mannen også god på å skrive, så mesteparten av denne artikkelen er ført i pennen av Leif.

 

På fredags kveld møttes vi for en liten kaffekopp akkompagnert av lett fotoprat. Etter hvert boblet vi over av ideer og grunnlaget for prosjektet blir født 5 timer senere. Å legge planer som grunnlag for neste foto. Alle sjøfolk søker neste havn. Og planlegger reisen. Som vi gjør: Planlegger bildet. Ja, gjerne i entall. Fordi vi har et konkret mål: Landskap med menneske. Hardt, mykt, skjørt.

Noe over midnatt er alle detaljer planlagt og sted valgt ut. 0630 neste morgen møtes vi på avtalt sted. Tromøyas beste vestkant: Hove. Et sted som fotografisk sett er ”oppbrukt”, men hvor man også neste alltid ser noe nytt. Tidspunkt er avgjørende for å få det myke lyset vi er ute etter. Det er før sola dukker opp og brenner i stykker himmelen. Det samme for havet som vi ønsker som en stor monoton flate uten reflekser fra sola. Om ikke naturens lys er riktig så har Tom Erik med ett par Elinchrom Quadra som eventuelt støttelys. For vi skal virkelig leke med lyset! Vi skal ha lukketid rundt noen få sekunder for å skape den slørete, men samtidig detaljerte strukturen i vannet og de melkehvite brenningene som skal danne innramming til den harde fjellmassen. Dette fotoprosjektet skal handle om kontraster mellom myke former på hardt fjell. Det myke havet med de iskalde blågrå toner. Og inne i dette den ydmyke, skjøre menneskekroppen.

 

View the embedded image gallery online at:
http://photopia.no/artikler/37-bak-scenen-del-2#sigProId703165ff1e

Som dere ser av oversikts-bildene så er det en ganske så grå og kjedelig morgen. Får vi til noe av dette lyset? Bildene ovenfor viser ”lekegrinda” og det relativt lille området vi jobber innenfor.

I utgangspunktet kan det se ut som lyset denne morgenen ikke vil gi oss noe hjelp med fargene. Der tok vi grundig feil. Etter en kopp kaffe og sondering av terrenget en liten halv times tid, er planene klare for hvordan fjellstrukturen kan brukes til oppbyggingen av bildet. Det er ganske fasinerende å utforske de runde avslepne fjellpartiene. Som små daler mellom fjellpartier. med revner, sprekker og små linjer som bryter opp de store profilene. Lyset er så bra at det ikke er nødvendig å tilføre ytterligere lys. Den pastellblå duse himmelen har nyanser og en struktur som nå danner en fin skarp avgrensing mot horisonten.

Vi leter etter fint fjell, med strukturer og linjer som kan bære bildet, elementer som kan fortelle eller forsterke en historie. Vi tar prøvebilder, analyserer terrenget mens vi energisk diskuterer hvor vi kan få de beste bildene. Det kan være fint å reise alene,- men du verden hvor mye mere reisen gir i et fellesskap. Og så har vi begge to litt galskap inntullet i masse entusiasme.

Avtalen oss mellom var å diskutere bildene påfølgende kveld. Løgn! Vel hjemme i 9-tiden den samme morgenen har vi begge begynt prosessen med foredling av arbeidene. En endeløs deling av foto med vurdering av grovoppsett, uttrykksform og vinkling skaper en fantastisk atmosfære oss imellom. Deling av kunnskap og den kunnskapen som opparbeides i en slik prosess er uvurderlig. De siste små justeringene utføres etter enda flere samtaler.

web Vaske fjell

 ”Vasket fjell” fotograf: Leif Andersen

Canon 5D MKII, EF24/70 2.8 USM. 24mm brennvidde, 2,5 sekund og blender f/14 ISO100. Polaroidfilter er brukt for å bryte havflaten for om mulig få enda mer mettede farger, i og rundt vannet. Her er speil-lås benyttet sammen med selvutløser for å få optimal skarphet. Selvfølgelig med kameraet plantet på et stødig stativ. I motsetning til det normale 3:2 formatet der man vanligvis følger sterkt etablerte regler for komposisjon, står man på mange måter friere når man komponerer i det kvadratisk format. Den vel etablerte reglen «rules-of -thirds», reglen om plassering en tredjedel fra billedrammen, blir mer eller mindre irrelevant når man plasserer det samme motivet på innsiden av den kvadratiske rammen. Komposisjon med motivet i senter, eller helt ut på siden, kan være vel så effektivt. Kvadraturen kan være med å fremhever formene i bildet. Der øynene følger fra kan til kant på rektangulært format, vil de som oftest bevege seg i ring om det samme bildet kappes til innenfor en kvadratisk ramme.

web Smaskj

 ”Småskjær” fotograf: Leif Andersen

Canon 5D MKII, EF24/70 2.8 USM. 24mm brennvidde, 4 sekund og blender f/13 ISO100.

Bildene er importert til Photoshop fra Adobe Bridge og har vært gjennom Adobes RAW-converter. I Photoshop er det korrigert for objektivprofil og forvrengning fra 24mm vidvinkel. Det er lagt til litt mere glød, kontrast, oppskarping og korrigert for farge verdier og metning.

Så kommer vi til da vår sporty modell skal fremstå som det sarte menneske mot det tunge, selvsikre fjellet.

web L1004470 1

 ”Fiskeren” fotograf: Tom Erik Smedal

Leica S med Summarit S 35mm CS. 3 sekund ,ed blender f/19 og ISO100. Ingen blits er brukt. Vår medbrakte modell river av seg tøyet og plasserer seg ute på fjellet. Kvadratisk format er igjen valgt for å stramme opp innholdet. Sort-hvitt forsterker formkontrasten. Det harde og det myke. Bildet er importert til Capture One, deretter redigert i Photoshop for  oppskarping, forsiktig Dodge & Burn og selve sort-hvitt konverteringen er gjort ved hjelp av teknikker lært i fra Guygowan.com der alt gjøres med lag, masker og calculations. 

web L1004435 3

”Menneske og natur” fotograf: Tom Erik Smedal

Leica S med Summarit S 35mm CS. 4 sekund med blender f/16 og ISO100. Den myke belysningen denne overskyede morgenen lar noen av detaljene bli mindre fremredende, fargene dempes med valører i lys blå- og grønntoner. Fargene får en egen stemningsbærende verdi. Linjene i det harde fjellet trer klart frem mot den pastellblå himmelen og det myke vannet,- i sterk kontrast til kroppen med sine hud-toner. 

For enkelte vil nok bildet oppfattes som en klisjee,- for oss er det en fulltreffer da det er akkurat dette melankolske, litt sarte uttrykket, vi planla å få til kvelden før! 

Vel i havn ser vi nå tilbake på to gode arbeider som resultatet av et godt planlagt prosjekt der vi begge har hatt en lærerik og ikke minst morsom erfaring. Vi håper reisen har vært interessant. Vi er selvfølgelig åpne for kommentarer og kritikk, da aller helst på Flickr under hendholdsvis brukerene //www.flickr.com/photos/138658153@N08/" target="_blank" data-mce-href="https://www.flickr.com/photos/138658153@N08/">Fyrmann og //www.flickr.com/photos/133671909@N04/" target="_blank" data-mce-href="https://www.flickr.com/photos/133671909@N04/">Tom Erik Smedal


View the embedded image gallery online at:
http://photopia.no/artikler/37-bak-scenen-del-2#sigProId2b58daadd9