Artikkelindeks

 
 
 

I lang tid har jeg hatt lyst til å prøve et mellomformat-kamera. Ikke fordi jeg trenger det, kun fordi jeg er nygjerrig. Mellomformat vil si at kameraets bildebrikke er større enn en gammeldags filmrute på 35 x 24 mm, som også er kjent som fullformat. I flere år har jeg brukt en Nikon D700 og det er altså et fullformat kamera. Navnet mellomformat kommer fra filmdagene, da en 35 mm-filmrute ble kalt småformat, og bladfilm på 4x5" og større var storformat. Typisk mellomformat-størrelse var da 4,5 x 6 cm.

Hvorfor mellomformat?

En av fordelene med medium formater i forhold til fullformat er at fotobrikken er langt større, altså kan man få høyere oppløsning og det kommer mer lys inn på bildesensoren. Innen fullformat så er det pr i dag Nikon D800 som er kongen på haugen med sin 36 megapiksel brikke. Normalt starter mellomformat på 39-40 megapiksel og fortsetter opp mot 100. Dog, det som blir brukt i denne testen har oppløsning på 21 megapiksel. En større brikke, kombinert med tilpasset objektiv gir også større kontroll over DoF (Depth of Field), altså dybdeskarpheten. Jevnt over så er også mellomformat-objektivene av bedre optisk kvalitet enn respektive brennvidder i fullformat. Mellomformat har en fargedybde på 16 bit mot 14 som er normalt for fullformat. Forskjellen mellom 14 bit og 16 bit høres ikke så mye ut, men det blir betydelig med tanke på at 14 bit opptak tilsvarer 16384 mulige verdier pr. fargekanal, mens 16 bit gir hele 65536 verdier pr kanal.

image

Ulempene med mellomformat er at alt blir større, tyngre og dessverre svært kostbart. Og siden filstørrelsen er stor og det er mye data som skal prosesseres så går alt langsom. Fryktelig langsomt. 1 bilde i sekundet regnes som raskt. Og høy ISO er 100 og da kommer korn i bildet helt tydelig frem. Det finnes i dag mellomformat som støtter høyere ISO, men da er prisen deretter. I profesjonell sammenheng brukes mellomformat stort sett i studio og til landskapsfotografering. Siste versjon av Mamiya som er med her i testen koster i størrelsesorden 75.000,- da inkludert 80mm objektiv, kamerahus og digitalt bakstykke på 40 megapksler. Pentax har en tilsvarende løsning og til samme pris. Et Hasselblad H5D starter på 102.000,- for de enkleste og ender på over 500.000,- for hus, ett objektiv og 50 megapiksel bakstykke.

KISS - Keep It Simple Stupid!

Mamiya 645 er modulbasert og består av kamerahus, objektiv og digitalt bakstykke. Alt kan skiftes ut etter behov og økonomi. De viktigste funksjonene er tilsvarende det man finner på normale fullformat kamera, og det var ikke mange bildene som skulle taes før det satt rimelig godt i fingrene. Det mest uvante er at alt går fryktelig tregt og at miniatyr-skjermen bak i beste fall kan vise komposisjon og histogram. Det er totalt ubrukelig til å sjekke fargene eller skarpheten. I tillegg mangler Mamiya alt av "nice-to-have" løsninger. Og det liker jeg. Jeg vil ikke ha kamera med masse automatikk eller funksjoner jeg aldri bruker. Stort sett bruker jeg alltid manuell blender og lukker, mens det hender en gang i blandt at jeg bruker autofokus. Og jeg vil ikke ha video på mitt kamera. Jeg har dette som hobby, og når jeg skal ta bilder så skal jeg kose meg med komposisjon samtidig som resultatet skal være så bra som mulig! Analogien går til fluefiskeren som sjelden får fisk, men han storkoser seg der han står med sin kastemaskin av en stang, snelle med den fineste lamellebremsen og en flue som er hjemmesurret etter alle kunstens regler.

F3Bildet ved siden av er tatt innendørs med naturlig belysning. Mamiya er brukt med 80mm objektiv, blender 2.8, 1/60 sekund lukketid og ISO 50. Kameraet er håndholdt så lukketiden er litt lang til å få dette helt skarpt, men forstørrer man dette opp så er det ikke på noen måte dårlig. Med kun noen fåtalls eksponeringer med Mamiya så er jeg ikke helt fortrolig med hvitbalansen. Dette kan kalibreres og helt sikkert bli langt bedre enn det jeg har fått til på bildene nedenfor.